Denne teksten er en sommerhilsen til kloakkens lesere, ogtar opp tråden fra revens forrige tekst, om Victoria Xardels tidsskrift La Dépêche de San Zaninovo m.m.
Reven roter i arkivene og har funnet en snyltegjest. Tidsskriftet C’est Mort (2025–), redigert og utgitt av AD Rose og Victoria Xardel, er en parasitt på andre tidsskrifters produksjonsmidler og distribusjonsapparat. Det sjette nummeret ble trykket i april i år, i det femte nummeret av tidsskriftet haha (subst. m.).
haha (subst. m.) (2025–) redigeres og utgis av det franske forlaget [eklyz]. Hvert nummer er et ark brettet til fire sider, med unntak av fjerde nummer, på tolv sider. Tittelen gir inntrykk av å være hentet fra en ordbok – haha er et oppslagsord, og parentesen angir hvordan det skal leses, som et hankjønnsord og ikke som et utropsord i dette tilfellet. Reven synes det er vanskelig å skrive, med alle disse ordene og betydningene, og han siterer derfor gjerne. Fra Store norske leksikon igjen:
Ha-ha er et opprinnelig fransk navn på et hegn rundt en eiendom i form av en grøft og en forstøtningsmur. Ordet uttrykker forbauselse over å stå overfor en plutselig overraskelse under ferdsel, et naturlige [sic] utrop i undring: aha eller ha-ha.
Slike hegn ble brukt rundt franske parker fra rundt 1700. Innenfra er det usynlig fordi murkronen ligger på terrengnivå, men fra utsiden er det en skråning ned mot en godt synlig mur, høy nok til å stanse både de fleste tamdyr og andre uønskede inntrengere.
Slike hegn ble også brukt rundt psykiatriske sykehus på 1800-tallet for å hindre pasienter fra å komme på avveier, men uten å fortone seg som fengselsmurer fra utsiden.1
Diagrammet viser hvordan ha-ha-muren øverst gir fri utsikt fra hagen og stenger dyr ute, mens en vanlig hagemur nederst sperrer utsikten.
Hankjønnsordet haha kan også betegne et lite seil plassert under baugspydet, leser reven i en fransk ordbok. Opprinnelsen er usikker, men det kan ha sammenheng med ordet som uttrykk for forbauselse – seilet er lite, på et merkelig sted, du stusser når du ser det. Det har ingen åpenbar funksjon. Reven liker tanken på det, tidsskriftet som et lite seil, uten åpenbar funksjon.
haha (subst. m.) nr. 5 (Tours 2026), trykkark forside (side 4 og 1; 105 + 105 x 150 mm).haha (subst. m.) nr. 5 (Tours 2026), trykkark bakside (side 2 og 3; 105 + 105 x 150 mm).
C’est Mort, parasittens franske tittel, er en nøtt på norsk. Glem det, kanskje, eller bare glem det, aldri i livet, faen heller, det er dødfødt, eller lignende. Reven synes det er vanskelig å oversette, og han nøyer seg med kolofonen her. Nederst på siden, opp ned:
C’est Mort er et parasittisk tidsskrift utgitt av AD Rose & Victoria Xardel, formgitt av Garnier & Araguas
C’est Mort nr. 7 skal tatoveres på AD Rose & Victoria Xardel i mai 2026
Nå skriver vi juni, og det nye nummeret bør være ute, i to eksemplarer. Reven har ikke lest det, men det finnes, der redaktørene ferdes, inntil de ligger i jorden.
Dette får være nok for denne gang. Reven foretrekker søppelkasser fremfor folkeopplysning, og særlig om sommeren, når hele Norge griller.
