Reven roter i arkivene og har funnet en lapp, en løpeseddel for tidsskriftet La Dépêche de San Zaninovo, trykket i Venezia for 15 år siden. Lappen er blå og på størrelse med et postkort. Teksten er på fransk.
Reven synes det er vanskelig å skrive, og det er enda vanskeligere å oversette, men skitt la gå:
La Dépêche de San Zaninovo kommer ut torsdag hver uke.
Opplaget, begrenset til ett eksemplar, sendes i sin helhet til en enkelt mottager, forskjellig hver gang.
Abonnementet, til 25 euro, garanterer på ingen måte at man mottar et nummer, og et nummer kan også sendes til en person som ikke er abonnent.
[…]
En depesje er ifølge Riksmålsordboken en «(viktig) skriftlig meddelelse som sendes med ilbud, særl. under krigsoperasjoner», og også, med mer alminnelig betydning, et ilbrev eller telegram. San Zaninovo er venetiansk og navnet på et gammelt nabolag i Venezia, med en kirke og en kanal med samme navn.
La Dépêche de San Zaninovo (2010–2011) er vanskelig å få tak i. Hvert nummer er et brev, de fleste skrevet av tidsskriftets redaktør, Victoria Xardel. Det finnes 32 brev, et eller annet sted. Flere var planlagt, men ikke alle ble postlagt eller skrevet ferdig, «på grunn av melankoli», blant annet. Dette står med liten skrift nederst på to av de tre nummeroversiktene – lister med datoer og navn på avsendere og mottagere – som ble trykket kvartalsvis og sendt til abonnentene. «Disse listene», skriver David Lespiau, «tegner opp tidsskriftets bevegelser og er dets eneste mangfoldiggjorte form».
David Lespiau skriver om La Dépêche de San Zaninovo på oppdrag fra Collwood Villa, et tidsskrift for kritikk redigert og utgitt av det svenske forlaget Chateaux. Redaktørene Beata Berggren, Martin Högström og Peter Thörneby velger en trykksak eller noe lignende, og inviterer noen til å skrive fire sider om dette. Hvert nummer er et ark brettet til fire sider.
Collwood Villa (2017–) ble først utgitt som et innstikk i tidsskriftet CHATEAUX, redigert og utgitt av forlaget Chateaux i elleve numre (2017–2022). Fire numre er blitt utgitt etter dette, ett i tidsskriftet Tydningen (nr. 47, 2023), og tre til Stockholm City Chicken (nr. 1–3, 2024).
Stockholm City Chicken er Chateaux’ seneste tidsskriftsprosjekt. Tittelen får reven til å tenke på mat – bykylling er amerikansk arbeiderklassemat, en tradisjonell rett som vanligvis er laget på svin, ikke kylling – og også på poesifestivalen Ny gås, etablert av Chateaux og arrangert ved tre anledninger, på tre forskjellige steder.1
Stockholm City Chicken er ikke en trykksak, men et tidsskrift «i evenemangsform som publiceras på Rönnells Antikvariat i Stockholm vid tre tillfällen under våren 2024», skriver Chateaux i sitt nyhetsbrev. Arrangementene begynte på slaget syv og varte til klokken åtte. Redaktørene leste innledning, innholdsfortegnelse og opplysninger om bidragsyterne, og bidragsyterne leste egne eller oversatte tekster. Inngang var gratis, og alle som ville, kunne få et gratis nummer av Collwood Villa i kassen.
Collwood Villa er dedisert til Claude Royet-
Reven blir sittende og tenke på Claude Royet-Journoud, med sverd og legionærhjelm,3 og på hans tidsskrift Anagnoste, trykket i 29 numre (2004–2018) i tidsskriftet Cahier Critique de Poésie (CCP). To ganger i året, i fjorten år, ba Claude Royet-Journoud Michèle Cohen-Halimi om å skrive fire sider om en bok. Hvert nummer av Anagnoste er på fire sider, alle skrevet, med unntak av tre numre, av Michèle Cohen-Halimi.4
Claude Royet-
For en røre! Claude Royet-
Reven leser, og det bør også dere gjøre.
- De to første utgavene av festivalen (Skinnskatteberg 2019, Stockholm 2022) ble arrangert av Chateaux. Den tredje utgaven, med tittelen L’oie nouvelle – festival franco-suédois de poésie [Ny gås – fransk-svensk poesifestival] (Marseille 2025), ble arrangert av Éric Pesty Éditeur. Ny gås er også tittelen på Beata Berggrens svenske oversettelse av Lorine Niedeckers første bok, New Goose (James A. Decker 1946), utgitt på Chateaux våren 2022. ↩︎
- Martin Högströms svenske oversettelse, vad det innebär att vara avantgarde, ble utgitt på OEI editör våren 2016. Om Collwood Villa og de eldre der, se s. 110–115. ↩︎
- Carlos og Claude Royet-Journoud, Galicia, 2006:
Foto: Emilio Araúxo. ↩︎ - Dette er ikke helt riktig, det første nummeret av Anagnoste er på to sider, skrevet av Mathieu Bénézet og utgitt som et løsblad i Claude Royet-Journouds tidsskrift Zuk (nr. 6, 1988). Zuk, oppkalt etter Louis Zukovsky, ble utgitt månedlig i 24 numre, alle på fire sider, fra oktober 1987 til september 1989. De to andre som skrev for Anagnoste, i tillegg til Mathieu Bénézet og Michèle Cohen-Halimi, var Éric Pesty (nr. 3, utgitt i CCP nr. 9, 2005) og Marie Anne Guerin (nr. 4, utgitt i CCP nr. 10, 2005). CCP ble nedlagt våren 2018, etter å ha vært vertstidsskrift for Anagnoste siden 2004. Etter dette trykket Claude Royet-Journoud et siste nummer av Anagnoste (nr. 30, 2018), i to eksemplarer: ett til ham selv og ett til Michèle Cohen-Halimi. Michèle Cohen-Halimis tekster for Anagnoste er utgitt samlet på Éric Pesty Éditeur, i to bind: L’Anagnoste (2014) og Les grandeurs intensives, chapitre deux (2021). ↩︎
Reven takker Chateaux for tillatelse til å publisere faksimiler av Collwood Villa nr. 10. Nummeret er utsolgt.
Den første teksten i denne serien, «Reven roter i arkivene», ble publisert i Cloaca Maximas dobbeltnummer om avantgarde.
Reven er en rødrev. Den sitter i redaksjonsrådet til Cloaca Maxima.