9.4. De satte steiner i øyenhulene. Overklassefolk satte edelstener.
16.2. Før bevegelsen og etter bevegelsen, ro.
8.0. Ikke å sove gjorde det kykladiske folket gradvis skjørere og skjørere. Bena deres brakk av.
1.0. Den kykladiske var en yngre steinalderkultur basert på emmerhvete, villbygg, får, svin og tunfisk fanget med spyd fra små båter.
11.4. Venstre hånd på tirsdager og høyre hånd på onsdager.
10.1. Hun seilte fergen frem og tilbake, fra øy til øy, og navigerte ved hjelp av sitt indre øye.
9.0. Når ansiktene deres ble glattslitte, malte de dem på igjen med kobberlasur og jernmalm.
12.1. All denne kunnskapen bare forsvinner når et folk dør ut.
2.0. De slet ansiktene glatte i forsøkene på å sove, de gned bort leppene og brystvortene i fortvilelsen mellom putene.
4.4. Hvordan du spidder det, hvordan du dreier det, hvordan du spekker det, hvordan du kverner det, hvordan du får det til å se så merkelig avslappet ut.
11.5. For deg høres dette kanskje ut som bare et gutteaktig påfunn.
11.1. Byssa, hvilken lettelse etter sjøsprøyten og lysskjæret ved roret.
4.1. Å uoppfinne.
6.0. Det kykladiske folket tilskrives oppfinnelsen av håndvesken.
3.1. En hel del stekepanner er funnet av arkeologer. Stekepannene er små. Ingen var særlig sultne om kvelden.
9.1. Nevnte jeg marmorputene? Jeg tror jeg gjorde det.
2.3. Dette ble et kykladisk ordspråk.
5.2. Proust likte et skikkelig støt.
7.2. Å avstå fra korn er det samme for menn og kvinner. Du setter lungene dine i en eiendommelig tilstand av klar kjølighet.
13.0. En natt kom et snøfall, ensomt, absurd.
6.3. Og etter middag, harper.
1.2. Den kykladiske var en fullstendig søvnløs kultur.
2.2. Vel, sa de, dette er de paiene vi har.
4.2. Min synsvinkel er riktignok mangelfull. Nesen min puster hele tiden. Jeg er helt utslitt av å puste. Jeg vil tro at du har dager der du velger å ikke puste overhodet.
4.0. Speil ledet det kykladiske folket til å tenke på sjelen og ønske å få den til å tie.
1.1. Båtene hadde opptil femti årer og små holdere i baugen for lamper. Tunfisk ble fisket om natten.
16.0. Hva angår opplevelsen av bevegelse, fremkaller liten ro liten bevegelse og stor ro stor bevegelse.
3.3. En siste teori er at du kunne fylle pannen med vann og bruke den som speil.
2.1. Det nyttet ikke. De hadde mistet grepet. Søvn var fremmed.
14.1. Der var den, stupende opp og ned i sine grunne hull.
6.1. Håndvesken, dette kunstproduktet som reddet menneskene fra å måtte spise maten der de fant den.
3.0. Mens de satt oppe om natten oppfant det kykladiske folket stekepannen.
11.0. Tre ganger om dagen satte hun båten på autopilot og gikk nedenunder til den kjølige, stille byssa.
7.1. Å avstå fra korn er til god hjelp.
9.3. Øynene deres falt ut.
11.3. Maten smakte bedre på den måten.
14.0. Det var den natten hun vendte blikket mot sin sjel.
3.2. Eller de kan ha vært statusstekepanner.
9.2. De malte praktfulle enkespisser på seg selv eller ekstra bryster.
5.1. Kanskje fordi han blankt avslo å høre på en annens drømmer ved frokostbordet, for Proust avfeiet denne slags erindring som «ren anamnese».
16.1. Der lå det, fordekket i måneskinn, klarere sølv enn havet.
9.5. Kanskje var de nå tross alt glade for at de ikke sov.
5.3. Det øyeblikket da alle ser nøyaktig hva som sitter på enden av gaffelen.
15.1. See me leaving you better hang your head and cry, den slags sanger. Honky-tonk-påvirkning.
16.3. Hele henne sprang foran øynene på henne.
8.1. De bekymret seg over dette og holdt armene tett inntil kroppen, klemte rundt overkroppen med høyre arm under venstre, som et magebelte.
11.6. Hun syntes det var en god idé å få samtaler i hodet til å stilne.
12.0. Skyer hver og en av dem lukter forskjellig, det samme gjør havstrømmer. Det samme gjør klipperev.
10.2. Hennes indre øye ble skarpt nok til å slakte geiter.
15.0. Hun hadde vært en ganske god harpist før alle døde ut.
6.2. Slik begynte middagsselskapene.
10.0. Til slutt døde det kykladiske folket alle unntatt én, en fergekaptein.
8.2. Venstre arm under høyre ble sett på som ufint.
7.0. Å spille på en strengeløs harpe krever kun tommelfingre.
5.0. Det kykladiske folket var veldig glade i Proust.
4.3. Er det fordi du ikke vil ha virkningen?
11.2. I byssa satt hun ved benken og spiste med hendene.
16.0. Hva angår opplevelsen av bevegelse, fremkaller liten ro liten bevegelse og stor ro stor bevegelse.
Oversatt av Jørn H. Sværen
First published in The London Review of Books © 2013 by Anne Carson, and subsequently in Float, published by Alfred A. Knopf © 2016 by Anne Carson. Reprinted by permission of Anne Carson.
Denne oversettelsen av Anne Carsons «By Chance the Cycladic People» publiseres med tillatelse fra forfatteren og Kolon forlag. Kolon forlag utgir Carsons Float i norsk oversettelse høsten 2025. Jørn H. Sværen er én av flere oversettere av de tjueto heftene i samlingen.
Anne Carson er født i Canada og underviser i gammelgresk.